Det har blitt en stund siden forrige innlegg, og det har skjedd veldig mye på den tiden. Jeg velger å plukke opp tråden fra der bloggen glapp taket sist.
Vi flyttet i utgangspunktet tilbake til min mor i Siljan. Planen var å bo der til vi fant oss ny leilighet, men det gikk bare bra i tre ukers tid, da ble det for mye for Rina, ettersom de to ikke går så vel overens over tid (mildt sagt). Vi forhørte oss med pappa i Valebø og fikk bo der til vi fikk oss leilighet. Flyttet vel inn der i August om ikke jeg husker feil. Der fant vi den stillheten og roen vi trengte, men det ble jo svært lite jobbsøking for min del, ettersom jeg ikke har lappen, og Valebø er et stykke å skulle gå.. Vi var innom finn.no hver dag, og sjekket aviser likeså. I november fant vi en annonse om en leilighet på Heistad, som tilfeldigvis var eid av en tidligere klassekammerat på Heistad. Jeg ringte og vi fikk leiligheten umiddelbart - vi ble utrolig glade! Innflyttingsdatoen var egentlig satt til 1. Desember, men tidligere leietaker ville veldig gjerne ha to uker ekstra. Egentlig ville leietakeren ha til Februar, men da sa vi at det ble litt vel lenge og vente, så vi fikk den altså 4. desember. Da fikk vi litt tid til å pynte til jul, og til å få det viktigste på plass. Vi valgte å feire jul aleine, for å skape nye, hyggelige juletradisjoner, istedenfor stress og kjeft, som hun til nå har forbundet med juletida. Jeg begynte også i praksis i et IT-selskap som reparerer og fikser litt eldre pcer, og selger de videre til inn- og utland. For meg ble jobben veldig samlebånd, og robotaktig, og selvom alle menneskene der oppe var kjempehyggelige folk, trivdes jeg ikke spesielt med selve gjøremålene. I romjula fikk jeg en heller uventet mail av en som har stilt lys for bandet jeg spilte i tidligere, som lurte på hva jeg gjorde om dagen. Jeg begynte så i praksis hos han første Januar, og jeg stortrives der så langt. Han ville forøvrig at jeg skulle være tilgjengelig på facebook, "for job purposes", så jeg er tilbake der.. kjæresten er nokså skeptisk, for hun blir så lett sjalu stakkar.. Men jeg vet at hun egentlig ikke har noenting å frykte, uansett hvor mange dudes eller dudinner jeg er "venn med på facebook". Det er har jo ikke nødvendigvis noen betydning i det virkelige liv!
Kjæresten på sin side har hatt sitt og stri med. Hun går fortsatt i behandling hos DBT, og det går opp og ned. Hun var veldig fornøyd med første runde, og følte hun mestret mye, og fikk mye mestringsfølelse. Andre runda har vært litt så som så, og hun har ikke alltid klart å møte opp. Hun går fortsatt på medisiner, selvom jeg bestemt mener at hun etter planen skulle vært ferdig med dem for snart et år siden. Hun har hatt store søvnproblemer, med mareritt, at hun ikke får sove, at hun våkner et tosifret antall gang i løpet av natten og den slags. Det går jo igjen utvilsomt utover humør og hvor mye hun får gjort i løpet av en dag. Hun er fortsatt ikke i arbeid, men har nok med behandlingen så lenge. Hun har også tatt ett oppgjør om å kutte kontakten med sin mor, hun har brevvekslet litt med søsteren sin, og det har vært veldig mye på det følelsesmessige planet i det siste. I tillegg har jo jeg begynt i praksis, som gjør at jeg er borte 8 timer hver dag + en del i helger, kontra å være sammen til enhver tid, hver dag i nesten 2 år. Hun hadde denne uken et forholdsvis stort utbrudd, og det er en stund siden hun har hatt dem nå, så jeg ble overrasket, og nokså redd. Men jeg vil ikke skrive noe mer om det nå.
Det som er positivt er at jeg var med til psykologen hennes på onsdag, og vi tre la en liten slagplan for å få hverdagen til å gå litt lettere. Hun har etter hvert fått en veldig stor forståelse for at jeg faktisk må jobbe, og at jeg må sove, og hun skjønner at selvom jeg jobber i helgene, så får jeg jo avspasering i uka, slik at vi får fri sammen allikevel, og det er litt godt. For det er nok å holde styr på når man er i ny jobb! Jeg fikk ordnet en bedre alarm her hjemme, som gjør at hun kommer seg opp tidligere enn hun gjorde (før; 17.00 \ 18.30, nå; et sted mellom 10.00 - 13.00), og dèt må man være fornøyd med! I tillegg skriver jeg nå gjørelister kvelden i forveien, slik at hun har en liste hun kan følge i den rekkefølgen hun vil, og ikke til faste tider. Om det var til faste tider og i en bestemt rekkefølge hadde hun før eller siden bommet på tida på en av de, og følt seg veldig nedfor, og dèt vil vi helst unngå! Hun får med andre ord plukke og velge av gjøremålene. Da føler hun (forhåpentligvis) at hun er flink og til nytte, og det tror jeg har stor innvirkning på selvtillitten hennes.
Tavla som henger på kjøkkenet; det skjedde noe rart med lyset idet bildet ble tatt - beklager!
(Obs; legg merke til de utrolig kule spøkelsene mine ved siden av My Ghost Story)
Dessverre mens vi flytta måtte vi gi bort alle dyra våre, og den ene kattepusen vi valgte å beholde døde brått fra oss. Vi har i mellomtiden fått èn ny katt, men vi skal holde oss til det nå, slik at han får all oppmerksomheten han fortjener. Det ble litt mye med 3 ildere og 3 katter! Så nå har vi kun en kastrert hann-katt, med halvt abysiner i seg. Veldig sjarmerende og godt vesen på han!
I musikkverden er Above Symmetry\ Aspera lagt helt 100% på is, mest sansynlig for alltid. De andre medlemmene er opptatt med andre ting, og jeg unner dem alt godt! Jeg (og andre som likte musikken) synes jo det er litt trist, etter et kjempetøft albumslipp som vi alle hadde jobbet så hardt for. Men sånn går det - man blir eldre og hører på annen musikk og sånn er det med den saken. Jeg begynte for et års tid siden å spille keyboards for et lokalband ved navn Supremacy. Etter en liten stund begynte jeg å skrive låter der, og folk var gira og happy for å øve litt og takle noen utfordringer ved ny, forholdsvis teknisk vanskelig musikk i forhold til de hadde spilt tidligere (side note: siste låtene deres ble skrevet rundt 2005). Dessverre ble det litt for mye for trommeslageren, og han hadde en del familieting å ta seg av, så han valgte å tre av. Dermed tok jeg over trommestolen, der jeg føler meg hakket mer komfortabel, og har fortsatt å skrive tilsammen ti låter som vi snart skal spille inn for egen maskin, og begynne å ha et par lokalkonserter og den slags tenker jeg. Dette skal bare bli på hobbybasis for moro, og tanken er overhodet ikke å leve av musikken og bli kjendis. Det konseptet funker rett og slett ikke for meg. For meg kommer musikken først, også kommer alt annet rundt som en bonus.
Dette var da et oppsummeringsinnlegg i tillegg til litt babbelbabbel! Da tenker jeg det blir mer hverdagslig pjatt framover, så heng med!
Vi flyttet i utgangspunktet tilbake til min mor i Siljan. Planen var å bo der til vi fant oss ny leilighet, men det gikk bare bra i tre ukers tid, da ble det for mye for Rina, ettersom de to ikke går så vel overens over tid (mildt sagt). Vi forhørte oss med pappa i Valebø og fikk bo der til vi fikk oss leilighet. Flyttet vel inn der i August om ikke jeg husker feil. Der fant vi den stillheten og roen vi trengte, men det ble jo svært lite jobbsøking for min del, ettersom jeg ikke har lappen, og Valebø er et stykke å skulle gå.. Vi var innom finn.no hver dag, og sjekket aviser likeså. I november fant vi en annonse om en leilighet på Heistad, som tilfeldigvis var eid av en tidligere klassekammerat på Heistad. Jeg ringte og vi fikk leiligheten umiddelbart - vi ble utrolig glade! Innflyttingsdatoen var egentlig satt til 1. Desember, men tidligere leietaker ville veldig gjerne ha to uker ekstra. Egentlig ville leietakeren ha til Februar, men da sa vi at det ble litt vel lenge og vente, så vi fikk den altså 4. desember. Da fikk vi litt tid til å pynte til jul, og til å få det viktigste på plass. Vi valgte å feire jul aleine, for å skape nye, hyggelige juletradisjoner, istedenfor stress og kjeft, som hun til nå har forbundet med juletida. Jeg begynte også i praksis i et IT-selskap som reparerer og fikser litt eldre pcer, og selger de videre til inn- og utland. For meg ble jobben veldig samlebånd, og robotaktig, og selvom alle menneskene der oppe var kjempehyggelige folk, trivdes jeg ikke spesielt med selve gjøremålene. I romjula fikk jeg en heller uventet mail av en som har stilt lys for bandet jeg spilte i tidligere, som lurte på hva jeg gjorde om dagen. Jeg begynte så i praksis hos han første Januar, og jeg stortrives der så langt. Han ville forøvrig at jeg skulle være tilgjengelig på facebook, "for job purposes", så jeg er tilbake der.. kjæresten er nokså skeptisk, for hun blir så lett sjalu stakkar.. Men jeg vet at hun egentlig ikke har noenting å frykte, uansett hvor mange dudes eller dudinner jeg er "venn med på facebook". Det er har jo ikke nødvendigvis noen betydning i det virkelige liv!
Kjæresten på sin side har hatt sitt og stri med. Hun går fortsatt i behandling hos DBT, og det går opp og ned. Hun var veldig fornøyd med første runde, og følte hun mestret mye, og fikk mye mestringsfølelse. Andre runda har vært litt så som så, og hun har ikke alltid klart å møte opp. Hun går fortsatt på medisiner, selvom jeg bestemt mener at hun etter planen skulle vært ferdig med dem for snart et år siden. Hun har hatt store søvnproblemer, med mareritt, at hun ikke får sove, at hun våkner et tosifret antall gang i løpet av natten og den slags. Det går jo igjen utvilsomt utover humør og hvor mye hun får gjort i løpet av en dag. Hun er fortsatt ikke i arbeid, men har nok med behandlingen så lenge. Hun har også tatt ett oppgjør om å kutte kontakten med sin mor, hun har brevvekslet litt med søsteren sin, og det har vært veldig mye på det følelsesmessige planet i det siste. I tillegg har jo jeg begynt i praksis, som gjør at jeg er borte 8 timer hver dag + en del i helger, kontra å være sammen til enhver tid, hver dag i nesten 2 år. Hun hadde denne uken et forholdsvis stort utbrudd, og det er en stund siden hun har hatt dem nå, så jeg ble overrasket, og nokså redd. Men jeg vil ikke skrive noe mer om det nå.
Det som er positivt er at jeg var med til psykologen hennes på onsdag, og vi tre la en liten slagplan for å få hverdagen til å gå litt lettere. Hun har etter hvert fått en veldig stor forståelse for at jeg faktisk må jobbe, og at jeg må sove, og hun skjønner at selvom jeg jobber i helgene, så får jeg jo avspasering i uka, slik at vi får fri sammen allikevel, og det er litt godt. For det er nok å holde styr på når man er i ny jobb! Jeg fikk ordnet en bedre alarm her hjemme, som gjør at hun kommer seg opp tidligere enn hun gjorde (før; 17.00 \ 18.30, nå; et sted mellom 10.00 - 13.00), og dèt må man være fornøyd med! I tillegg skriver jeg nå gjørelister kvelden i forveien, slik at hun har en liste hun kan følge i den rekkefølgen hun vil, og ikke til faste tider. Om det var til faste tider og i en bestemt rekkefølge hadde hun før eller siden bommet på tida på en av de, og følt seg veldig nedfor, og dèt vil vi helst unngå! Hun får med andre ord plukke og velge av gjøremålene. Da føler hun (forhåpentligvis) at hun er flink og til nytte, og det tror jeg har stor innvirkning på selvtillitten hennes.
Tavla som henger på kjøkkenet; det skjedde noe rart med lyset idet bildet ble tatt - beklager!
(Obs; legg merke til de utrolig kule spøkelsene mine ved siden av My Ghost Story)
Dessverre mens vi flytta måtte vi gi bort alle dyra våre, og den ene kattepusen vi valgte å beholde døde brått fra oss. Vi har i mellomtiden fått èn ny katt, men vi skal holde oss til det nå, slik at han får all oppmerksomheten han fortjener. Det ble litt mye med 3 ildere og 3 katter! Så nå har vi kun en kastrert hann-katt, med halvt abysiner i seg. Veldig sjarmerende og godt vesen på han!
I musikkverden er Above Symmetry\ Aspera lagt helt 100% på is, mest sansynlig for alltid. De andre medlemmene er opptatt med andre ting, og jeg unner dem alt godt! Jeg (og andre som likte musikken) synes jo det er litt trist, etter et kjempetøft albumslipp som vi alle hadde jobbet så hardt for. Men sånn går det - man blir eldre og hører på annen musikk og sånn er det med den saken. Jeg begynte for et års tid siden å spille keyboards for et lokalband ved navn Supremacy. Etter en liten stund begynte jeg å skrive låter der, og folk var gira og happy for å øve litt og takle noen utfordringer ved ny, forholdsvis teknisk vanskelig musikk i forhold til de hadde spilt tidligere (side note: siste låtene deres ble skrevet rundt 2005). Dessverre ble det litt for mye for trommeslageren, og han hadde en del familieting å ta seg av, så han valgte å tre av. Dermed tok jeg over trommestolen, der jeg føler meg hakket mer komfortabel, og har fortsatt å skrive tilsammen ti låter som vi snart skal spille inn for egen maskin, og begynne å ha et par lokalkonserter og den slags tenker jeg. Dette skal bare bli på hobbybasis for moro, og tanken er overhodet ikke å leve av musikken og bli kjendis. Det konseptet funker rett og slett ikke for meg. For meg kommer musikken først, også kommer alt annet rundt som en bonus.
Dette var da et oppsummeringsinnlegg i tillegg til litt babbelbabbel! Da tenker jeg det blir mer hverdagslig pjatt framover, så heng med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar